Borgerskapet i Norge DEL 9 av 23
11 Views
1
FIKTIVE borgere må overvåkes. Vit forskjellen og bli immun mot
offentlige overgrep.
TEKST I VIDEOEN:
Forts fra Del 8
Den FIKTIVE leken med FIKTIVE borgere i FIKTIVE nasjonale stater har
ingen begrensninger, i teorien.
Utfordringene kommer først når papir-personene slippes ut av
lekegrinden; City of London, og vil ha alle godene som menneskene har.
Som Londoner kan du ikke uten videre fiske i lakseelvene i “Norge”,
eller kjøre bil på landområder utenfor City of London.
For å kunne lovregulere, drive handel, distribuere, eller kjøpe/selge
landområder, må arealet deles inn i juridiske FIKTIVE territorier.
“Jurisdiksjon er et rettslig begrep på myndighetenes grunnlag for å
utøve tvang på sine statsborgere og i sitt territorium.”
Nå kan borgere søke om juridiske lisenser til å få gjøre alle de tingene
de ekte menneskene kan gjøre lovlig uten lisenser og sertifikater.
Overvåking og behovet for mer kontroll, øker i takt med økningen av
borgere.
Det vil være ulovlig for borgeren Per Hansen, å gjøre det samme som
mennesket “per på haugen”!
Det er klart at polititjenestemannen, som aldri får lære forskjellen på
Folket og borgerne, blir røkt i toppen om de møter noen som ikke er
borgere. De har jo ingen papirer! De kan jo være kriminelle! De kan jo
gjøre som de vil!
Fysj!
Det er klart samme polititjenestemannen rynker på nesen når de må slippe
dette papirløse ekte mennesket ut av glattcellen etter max 4 timer,
fordi det ekte mennesket ikke ble skremt nok til å være med på den
FIKTIVE leken slik at myndigheten kunne gi det en bot for å fiske uten
fiskekort, ta betaling for å klippe håret på naboen, eller for å gi
pianoleksjoner eller å bygge et hus!
Mennesket er født fri.
Ingenting kan endre det faktum.
Retningslinjene til folkevalgt myndighet sier det samme.
Det er fritt frem å være med på navneleken som FIKTIVE statsborgere.
Det er grunnen for at ingenting kan skje før den offentlige
tjenestemannen spør individet om det er det statseide navnet eller ikke.
Bare slik finner de ut hvem som er borgere. Hvem de kan bøtelegge. Hvem
de kan forlange skatt av. Hvem de kan utøve tvang på. Hvem de har
jurisdiksjon over.
I den virkelige verden, kan ingen straffes med mindre vedkommende har
skadet noen eller noen annens eiendom.
Mennesker kan bytte varer og tjenester, uten å registrere næringer som
så skal beskattes.
Mennesker kan bevege seg fritt, uten å registrere flytting og annen
reisevirksomhet.
Paradoksalt nok lever nesten alle menneskene livene sine som borgere,
mens de hyler og jamrer seg for alle bruddene på menneskerettigheter og
Grunnloven…
Forstå det den som kan!
offentlige overgrep.
TEKST I VIDEOEN:
Forts fra Del 8
Den FIKTIVE leken med FIKTIVE borgere i FIKTIVE nasjonale stater har
ingen begrensninger, i teorien.
Utfordringene kommer først når papir-personene slippes ut av
lekegrinden; City of London, og vil ha alle godene som menneskene har.
Som Londoner kan du ikke uten videre fiske i lakseelvene i “Norge”,
eller kjøre bil på landområder utenfor City of London.
For å kunne lovregulere, drive handel, distribuere, eller kjøpe/selge
landområder, må arealet deles inn i juridiske FIKTIVE territorier.
“Jurisdiksjon er et rettslig begrep på myndighetenes grunnlag for å
utøve tvang på sine statsborgere og i sitt territorium.”
Nå kan borgere søke om juridiske lisenser til å få gjøre alle de tingene
de ekte menneskene kan gjøre lovlig uten lisenser og sertifikater.
Overvåking og behovet for mer kontroll, øker i takt med økningen av
borgere.
Det vil være ulovlig for borgeren Per Hansen, å gjøre det samme som
mennesket “per på haugen”!
Det er klart at polititjenestemannen, som aldri får lære forskjellen på
Folket og borgerne, blir røkt i toppen om de møter noen som ikke er
borgere. De har jo ingen papirer! De kan jo være kriminelle! De kan jo
gjøre som de vil!
Fysj!
Det er klart samme polititjenestemannen rynker på nesen når de må slippe
dette papirløse ekte mennesket ut av glattcellen etter max 4 timer,
fordi det ekte mennesket ikke ble skremt nok til å være med på den
FIKTIVE leken slik at myndigheten kunne gi det en bot for å fiske uten
fiskekort, ta betaling for å klippe håret på naboen, eller for å gi
pianoleksjoner eller å bygge et hus!
Mennesket er født fri.
Ingenting kan endre det faktum.
Retningslinjene til folkevalgt myndighet sier det samme.
Det er fritt frem å være med på navneleken som FIKTIVE statsborgere.
Det er grunnen for at ingenting kan skje før den offentlige
tjenestemannen spør individet om det er det statseide navnet eller ikke.
Bare slik finner de ut hvem som er borgere. Hvem de kan bøtelegge. Hvem
de kan forlange skatt av. Hvem de kan utøve tvang på. Hvem de har
jurisdiksjon over.
I den virkelige verden, kan ingen straffes med mindre vedkommende har
skadet noen eller noen annens eiendom.
Mennesker kan bytte varer og tjenester, uten å registrere næringer som
så skal beskattes.
Mennesker kan bevege seg fritt, uten å registrere flytting og annen
reisevirksomhet.
Paradoksalt nok lever nesten alle menneskene livene sine som borgere,
mens de hyler og jamrer seg for alle bruddene på menneskerettigheter og
Grunnloven…
Forstå det den som kan!